Retro Italy Drakt – Azzurris Legendariske Historie

Italias fotballhistorie begynner allerede i 1910 og har siden vært en reise gjennom de høyeste topper og dypeste daler som fotballen kan by på. Det første store gjennombruddet kom under Vittorio Pozzo, trenerlegenden som ledet Italia til to VM-titler på rad – i 1934 på hjemmebane og i 1938 i Frankrike. Dette var en bragd ingen andre nasjoner har gjentatt med to påfølgende VM-triumfer.

Etter andre verdenskrig gjenoppbygde italiensk fotball seg sakte men sikkert, med klubbene AC Milan, Inter og Juventus som drivkrefter. Landslaget opplevde vekselvis suksess og skuffelse gjennom 1950- og 60-tallet, men det var i 1968 at Italia tok sin eneste EM-tittel, et mesterskap spilt på hjemmebane i Italia.

Så kom 1982 – kanskje det største øyeblikket i italiensk fotballhistorie. I Spania startet Italia svakt og led av en skandale med fastlagte resultater hjemme, men Paolo Rossi, suspendert i to år for kampfiksing, kom tilbake som en komet. Han scoret hattrick mot Brasil i den legendariske 3-2-seieren, to mål mot Polen i semifinalen og åpnet målfesten mot Vest-Tyskland i finalen. Italia vant 3-1. Enzo Bearzots rolige og taktiske tilnærming, kombinert med Rossis fenomenale form, skapte historien.

På 1990-tallet ble Italia kjent for den berømmelige Catenaccio-stilen, en defensiv filosofi som ble en kunstform i seg selv. VM i Italia 1990 ga landet en halvfinale, men et dramatisk straffesparkdrama mot Argentina i Napoli stanset dem. Roberto Bagios fortapte straffe i finalen mot Brasil fire år senere i USA 1994 er et av de mest ikoniske bildene i VM-historien – en mann som stirrer tomt ut i luften etter å ha skutt over.

Så kom 2006 og Berlins sommer. Under Marcello Lippis ledelse og med Fabio Cannavaro som ustopp defensiv klippe, vant Italia sin fjerde VM-tittel mot Frankrike på straffespark. Zidanes berømte hodestøt mot Materazzi ble selve symbolet på turneringen. Det var imidlertid en triumf med bismak; Italias toppklubber var midt i Calciopoli-skandalen, og tittelens glans ble overskygget av korrupsjonsavsløringer.

De påfølgende to tiårene har vært turbulente. Italia kvalifiserte seg ikke til VM 2018 for første gang siden 1958, en skammelig nedtur. Men gjenoppstandelsen kom under Roberto Mancini, som ledet Azzurri til EM-triumf i 2021, med en ubeseiret rekord på 34 kamper. En ny generasjon med Donnarumma, Barella og Chiesa tok Europa med storm.

Ingen nasjon har produsert så mange legendariske forsvarsspillere som Italia. Franco Baresi er kanskje den beste stopperen gjennom tidene – elegant, intelligent og ubøyelig. Hans partnerskap med Paolo Maldini på venstrekanten dannet ryggraden i Italias og AC Milans suksess på 1980- og 90-tallet. Maldini spilte 126 landskamper og representerte alt som var flott med italiensk forsvarskunst.

Men Italia hadde også angripere av verdensklasse. Roberto Baggio – «Il Divin Codino» med sin karakteristiske hestehale – var en av 1990-tallets mest begavede spillere. Hans tekniske dyktighet, dribling og sans for mål fengslet hele verden. VM 1994 var hans turnering på mange måter, til tross for den fatale straffebommen.

Alessandro Del Piero var Juventus og Italias ansikt gjennom to tiår. En elegant spiller med evnen til å score uforglemmelige frispark. Han scoret i VM-finalen i 2006 og befestet sin plass i legendenes pantheon. Francesco Totti, Roma-kongen, var en annen spillertype – kraftfull, kreativ og lidenskap personifisert. Han valgte alltid Roma fremfor større klubber, noe som bare økte myten rundt ham.

På keeperplass har Italia hatt Dino Zoff, en av tidenes beste keepere, som løftet VM-trofeet som kaptein i 1982 i en alder av 40 år. Og Gianluigi Buffon, som selv spilte over 170 landskamper og var en vegg gjennom 2006-triumfen.

Nyere stjerner som Andrea Pirlo, midtbanegeniusen med perfekt pasningsspill og ro i enhver situasjon, og Gattuso, den hardtarbeidende løpemaskinen – de definerte midtbanen i den gylne 2006-generasjonen.

Den klassiske blå fargen – «Azzurro» – er selve symbolet på italiensk fotball og har kledd landslaget siden tidlig på 1900-tallet. Drakt-designet har gjennomgått mange faser, og samlere har tydelige favoritter fra ulike tiår.

1982-drakten er en av de mest ettertraktede retro Italy drakt-modellene i verden. Den enkle, blå trøyen med hvit krage og Hummel-striper langs sidene bærer med seg Rossis magi og Bearzots taktiske klokskap. Originaleksemplarer i god stand kan selges for svært høye summer.

1990-drakter fra hjemme-VM er ikoniske med sin teknologisk fremskredne design for sin tid. Diadora som leverandør ga en lekker kombinasjon av blått og hvitt med det klassiske FIGC-emblemet.

1994-drakter bærer med seg Bagios melankoli – den elegante Nike-designen fra USA-VM er et must for samlere som vil ha et stykke av en av VM-historiens mest dramatiske turneringer. Nike tok over som leverandør og moderniserte draktdesignen betydelig.

2006-triumfdraktene er naturligvis svært populære. Den mørkere blå tonen med Puma-logoen og de enkle linjene representerer tidløs eleganse. En Buffon- eller Totti-drakt fra denne turneringen er en førsteklasses samlerartikkel.

Bortedrakter i hvitt med blå detaljer er også høyt verdsatte, særlig fra 1980- og 90-tallets klassiske design.