Retro Spain Drakt – La Roja og det gylne tiåret

Spanias fotballhistorie er en fortelling om utålmodighet, sammenbrudd og til slutt overveldende triumf. Landet som produserte Real Madrid og Barcelona – to av verdens største klubber – slet i tiår med å overføre klubbsuksessen til landslagsnivå. På 1960-tallet vant Spania EM i 1964 på hjemmebane, men deretter fulgte en lang ørken. VM etter VM endte i skuffelse; 1982-mesterskapet på hjemmebane kollapset i andre runde, og kampene mot England og Frankrike på 1980- og 90-tallet viste et lag som aldri helt klarte å innfri forventningene. Kvartfinaletapet i VM 1994 mot Italia på straffespark, og det smertefulle 0-1-tapet mot Frankrike i EM 2000, ble symboler på det som lenge ble kalt «la maldición» – forbannelsen. Alt forandret seg i 2008. Under Luis Aragonés blomstret et nytt system frem, bygget rundt de unike talentene fra Barcelonas tiki-taka-filosofi. I finalen i Wien mot Tyskland ble Fernando Torres' solostikk det øyeblikket som brøt forbannelsen. Deretter kom VM i Sør-Afrika 2010 – et mesterverk av tålmodighet og presisjon. Andrés Iniesta trillet ballen i mål i ekstraomgangen mot Nederland, og Spania ble verdensmestere for første gang i historien. Feiringen i Madrid samlet millioner av mennesker. I 2012 var det enda mer imponerende: Spania vant EM med 4-0 over Italia i finalen, og sementerte sin plass som tidenes mest dominerende internasjonale lag. Rivaler som Italia, Tyskland og Frankrike ble sett på som de store motstanderne gjennom tiårene, og kampene mot disse nasjonene produserte noen av fotballhistoriens mest minneverdige øyeblikk. Etter 2012 fulgte en mer nøktern periode, men det spanske laget har aldri mistet sin tekniske identitet.

Den spanske landslagets galleri av legender er imponerende i bredde og dybde. Emilio Butragueño, kjent som «El Buitre» (gribbens), var 1980-tallets store stjerne – en elegant spiss som scoret fire mål mot Danmark i VM 1986 og symboliserte det beste av spansk angrepsfotball. Raúl González Blanco bar lagets byrde gjennom 1990-tallets skuffelser og inn i det nye årtusenet med en verdighet og målnese som plasserer ham blant landets største noensinne. Så kom tiki-taka-generasjonen: Xavi Hernández, hjernecellen som dirigerte pasningsspillet med kirurgisk presisjon; Andrés Iniesta, den skyeste av genier, hvis mål i VM-finalen 2010 er blant de mest ikoniske øyeblikkene i fotballhistorien. David Villa, «El Guaje», ble Spanias mestscorende spiller gjennom tidene og var avgjørende for alle tre mesterskapsseierene. Fernando Torres i 2008 var på sitt absolutt beste – rask, klinisk og umulig å stoppe. Iker Casillas mellom stengene var ikke bare verdens beste målvakt i en periode, men selve sjelen i laget. Sergio Ramos representerte den aggressive, krigerske siden av spansk fotball med sin uovertrufne lederskap i forsvar. Yngre generasjoner har fått Pedri og Gavi som nye håp, mens David de Gea og Álvaro Morata har båret arven videre. Disse navnene er vevet inn i hvert plagg fra La Roja.

Den røde fargen er La Rojas varemerke, men detaljene i drakt etter drakt forteller sin egen historien. 1980-tallets drakter var enkle og funksjonelle – tykk strikk, bred krage, minimalistisk – men de bæres i dag med nostalgi av alle som husker Butragueños æra. 1990-tallets versjoner fikk mer moderne kutt og tydelige sponsorlogotyper, og ble mer grafisk interessante med geometriske mønstre. Adidas produserte ikoniske versjoner gjennom denne perioden. VM 2002-drakten med sine subtile skjermdetaljer er populær blant samlere. Men det er 2008-drakten fra EM i Østerrike og Sveits som er den hellige gralen for mange: ren, rød, med det spanske riksvåpenet og Adidas-tre striper. Torres scoret i den drakten. VM 2010-drakten fra Sør-Afrika i en litt mørkere karmin-rød nyanse er like ettertraktet. For samlere av retro Spain drakt er disse to plaggene toppen av pyramiden – autentiske spillerversjoner er sjeldne og verdifulle. De hvite bortedrakter fra 1994 og 2006 er underkjente samlerobjekter med flott design. Tredjeplagget i marinblått fra tidlig 2000-tall har også fått en renessanse blant entusiaster.