Retro Chelsea Drakt – Blå Legender fra Stamford Bridge

Chelsea Football Club ble stiftet i 1905 av Gus Mears, som hadde overtatt Stamford Bridge-stadionet og trengte en klubb til å fylle det. Ironisk nok ble Chelsea først avvist av Football League og måtte jobbe seg oppover fra bunnen. De tidlige tiårene var preget av ustabilitet – klubben svingde mellom divisjoner og slet med å etablere seg som en stabil toppklubb, til tross for at de hadde noen fine individuelle talenter. Det første store gjennombruddet kom med ligatittelen i 1954–55-sesongen, den første og eneste for lenge. Ted Drake ledet laget til den historiske tittelen, men det skulle gå over femti år før neste ligagull. På 1960- og 70-tallet hadde Chelsea perioder med FA Cup-suksess, inkludert triumfen i 1970 og det legendariske replayed finalen mot Leeds United på Old Trafford, en av engelsk fotballs mest brutale og minneverdige kamper. 1970-laget med spillere som Peter Osgood, John Hollins og Ron Harris var en generasjon som virkelig satte Chelsea på kartet som en hard og spennende klubb. Gjennom 1980-tallet falt imidlertid Chelsea inn i en dyp krise. Nedrykkstrusler, hooliganisme og finansielle problemer preget epoken, og klubben rykket ned til Second Division i 1988. Gjenreisningen startet på tidlig 1990-tall, og med Glenn Hoddle som manager og signeringen av Ruud Gullit begynnte en ny epoke. Gullit som spiller og deretter manager brakte europeisk eleganse til Stamford Bridge. FA Cup-seieren i 1997 under Gullit var et vannskille – Chelsea var tilbake på toppen. Gianluca Vialli tok over og vant League Cup og Cup Winners' Cup i 1998. Men den virkelige revolusjonen kom i 2003 da Roman Abramovitsj kjøpte klubben og brukte milliarder på å forvandle Chelsea til en europeisk supermakt. Under José Mourinho vant Chelsea back-to-back Premier League-titler i 2004–05 og 2005–06, og den selverklærte «The Special One» bygde et nærmest uslåelig lag. Rivaliseringen med Arsenal og Manchester United ble intens og definerende for Premier League i denne perioden. Champions League-triumfen i 2012 under Roberto Di Matteo, med den dramatiske comebacket mot Barcelona og finaleseieren mot Bayern München på Allianz Arena – på straffer – er kanskje den søteste og mest usannsynlige seieren i klubbens historie. Chelsea vant igjen i 2021 under Thomas Tuchel, og befestet sin status som en ekte europeisk elite-klubb.

Chelsea har gjennom tiårene hatt en rekke spillere som har satt uutslettelige merker i klubbens historie. Peter Osgood, kjent som «The King of Stamford Bridge», var 1970-tallets store helt – en elegant og målfarlig spiss som elsket å score i store kamper. Ron «Chopper» Harris var den brutale midtbanesjefen som la grunnlaget for lagets karakter i samme periode. På 1990-tallet ble Gianfranco Zola den ultimate publikumsfavoritten – den lille italienske trollmannen som med sitt venstrebein og sin kreativitet fortryllet Stamford Bridge og hele England. Zola er fremdeles regnet som en av Premier Leagues beste spillere noensinne av mange fans. Frank Lampard er kanskje den spilleren som betyr mest for en generasjon Chelsea-fans – den produktive midtbanespilleren som scoret rekordmange mål for en midtbanespiller i Premier League og vant alt med klubben. John Terry, klubbens kapten gjennom den guleste perioden, var defensivt stjernen og symbolet på Mourinhos Chelsea. Didier Drogba er en annen ikonisk figur – ivorianeren som leverte i de største kampene og scoret utligningen mot Bayern i Champions League-finalen i 2012. Eden Hazard ble på 2010-tallet en av verdens beste spillere i Chelsea-drakten, med sin uovertrufne teknikk og evne til å drible seg gjennom forsvar. På managersiden er det umulig å ikke nevne José Mourinho, hvis to perioder med Chelsea la grunnlaget for enorm suksess og la listen høyt for alle etterfølgere. Carlo Ancelotti, Antonio Conte og Thomas Tuchel bidro alle til titteler og europeisk ære.

Chelseas kongeblå drakt er en av fotballens mest gjenkjennelige, og gjennom tiårene har designet utviklet seg på fascinerende vis. 1970-tallets drakter var enkle og klassiske – rent blå med hvit krage og minimalt med pynt, men med en maskulin enkelhet som dagens samlere elsker. 1980-tallets Umbro-drakten med de karakteristiske blå og hvite stripene på ermene er nå en samlerperle. På tidlig 1990-tall introduserte Chelsea et mer modernisert design med tydelige logoer og begyntne å eksperimentere med gule bortedrakter som ble legendariske. Den ikoniske Umbro-drakten fra 1997 FA Cup-finalesesongen, med sin klassiske blå farge og rene design, er en av de mest ettertraktede blant samlere. Autograph-epoken på slutten av 90-tallet og Fly Emirates-sponsorskapet fra 2001 markerer viktige epoke-skiller. Adidas-draktene fra mid-2000-tallet under Mourinhos dominans – spesielt hjemmedrakten fra 2005–06 med sin elegante snitt – representerer et gullmoment for samlere. Samsung-sponsoren fra 2005 til 2015 preger en hel generasjon Chelsea-drakter. Bortedrakter i hvitt og gult, og de spesielle tredjeskiftdrakter i sort og gull fra 2000-tallet, er eftertraktede varianter. For norske fans med Chelsea-tilknytning er spesielt Erling Haalands Chelsea-rival-kamp-drakter og Lampard-nummererte drakter populære.