Retro Parma Drakt – Fra Emilia-Romagna til Europas topp

Parma Associazione Calcio ble stiftet i 1913 og tilbrakte de første tiårene av sin eksistens i de lavere divisjonene av italiensk fotball, langt fra rampelyset. Byen Parma, med sine romerske røtter og rike kulturarv – det latinske navnet refererte til det runde skjoldet «parma» brukt av romerne – fortjente imidlertid bedre. Vendepunktet kom på 1980-tallet da tekstilmagnaten Calisto Tanzi og hans Parmalat-imperium tok over klubben. Penger flommet inn, og med det kom ambisjoner av et format denne lille norditalienske klubben aldri hadde kjent maken til.

Under ledelse av Nevio Scala nådde Parma Serie A i 1990, og det ble starten på en eventyrlig periode. Allerede i 1992 vant de Coppa Italia for første gang, og i 1993 fulgte triumfen i UEFA-pokalen – en bedrift som sjokkerte hele Europa. Den unge troppen, spekket med internasjonale stjerner kjøpt inn med Parmalat-penger, spilte teknisk og offensivt fotball som fengslet nøytrale tilskuere over hele kontinentet.

Gjennom 1990-tallet ble Parma en fast inventar i toppen av Serie A og i europeiske turneringer. I 1999 vant de nok en Coppa Italia og en ny UEFA-pokaltittel, og på slutten av samme tiår var de svært nær å vinne ligaen – de endte til slutt på andreplass i 1997. Rivalen var naturligvis de store klubbene fra Milano, Roma og Torino, men særlig derbyet mot naboen Inter og møtene med Juventus preget perioden.

Så kom krakket. I 2003 gikk Parmalat konkurs i det som ble en av de største bedriftsskandalene i Italias etterkrigshistorie. Klubben ble revet med i dragsuget – spillere ble solgt, trenere sluttet, og nedrykk fulgte nedrykk. I 2015 var Parma nede i fjerde divisjon og gikk konkurs for andre gang. Feniks-fuglen reiste seg igjen, og i 2018 rykket de opp til Serie A på nytt, men de gamle glansdagene forblir inntil videre bare en vakker minnebok.

Ingen klubb sin størrelse har hatt en mer imponerende rekke av verdensklassespillere enn Parma i sine glansdager. Gianluigi Buffon anses av mange som tidenes keeper, og det var i Parmas blåhvite striper han brøt gjennom som tenåring på midten av 1990-tallet. Han var bare 17 år da han debuterte for laget i 1995, og allerede da var det klart at verden stod overfor noe eksepsjonelt. I 1997 solgte Parma ham til Juventus for det som da var en rekordsum for en keeper.

Fabio Cannavaro, som skulle bli verdens beste spiller i 2006 og løfte VM-trofeet med Italia, var en sentral del av Parmas forsvarslinje og lærte mye av sin defensive håndverk i draktene fra Emilia-Romagna. Lilleputten Gianfranco Zola trollbandt tilskuerne med sine finter og tekniske ferdigheter, og Thomas Brolin er kanskje den spiller norske og svenske fotballfans husker best fra Parmas gullalder – en eksplosiv midtbanespiller som gjennom tidlig 1990-tall var regnet blant Europas beste.

Hernan Crespo fra Argentina scoret mål på løpende bånd og ble solgt videre til Lazio for astronomiske summer. Colombianeren Faustino Asprilla, med sin uforutsigbare stil og eksplosive spurter, var en publikumsfavoritt og skapte minnerike øyeblikk i hverdagen. Dino Baggio ga laget kraft og eleganse på midtbanen.

Bak suksessen stod trenerne Nevio Scala og Carlo Ancelotti, som begge formet laget på avgjørende måter. Ancelotti la grunnlaget for sin strålende trenerkarriere nettopp i Parma, før han videre til Roma og til slutt Champions League-suksess med AC Milan og Real Madrid.

Parmas drakter gjennom 1990-tallet er blant de mest gjenkjennelige i moderne fotballhistorie. Det klassiske hvit-gul-blå-stripede designet, der vertikale striper i de tre fargene dekker forsiden av drakten, skilte seg markant ut fra tidens mange enkle hjemmedrakter. Fargekombinasjonen var ikke tilfeldig – den speiler byens farger og kommunevåpenet, og gir drakten en sterk lokal identitet.

På tidlig 1990-tall bar spillerne drakter produsert av Umbro, med det karakteristiske Parmalat-logoen på brystet – en rød tekst som i dag er ladet med historisk ironi. Fra midten av tiåret overtok Lotto som leverandør, og disse drakter anses av mange samlere som de mest ikoniske. Lotto-modellene hadde en slankere passform og moderne grafiske detaljer, og er ettertraktet nettopp fordi de er knyttet til lagets største sportslige triumfer.

Bortedrakter i mørkeblått og tredjeskjorter i gult er langt sjeldnere, og dermed høyere verdsatt blant samlere. Keeper-drakter fra Buffons år – spesielt de tidlige modellene i oransje og grønt – regnes som skatter i samlerkretser. Fra 1990-tallets slutt begynte Nike å levere drakter, og overgangen markerte en stilmessig nyorientering. Disse tidlige Nike-modellene, fra 1998–2000-perioden, kombinerer den klassiske stripede identiteten med tidens moderne sportstekstil og er svært populære blant nostalgikere.