Retro Getafe Drakt – Azulones fra Madrids sørside

Getafe CF ble stiftet i 1983, men fotballtradisjonen i Getafe-området strekker seg lengre tilbake. Klubben slo seg gradvis oppover i det spanske ligasystemet og nådde endelig La Liga for første gang i sesongen 2004–05. Det var et historisk øyeblikk for en by på rundt 180 000 innbyggere som aldri hadde opplevd toppdivisjonsfotball av dette kaliber. Oppholdet i La Liga ble ikke kortvarig – Getafe holdt plassen med imponerende konsekvens og bygget seg inn som et stabilt midtre sjikt-lag i spansk fotball.

Den virkelige gullalderen kom under trener Pepe Bordalás, som tok over klubben og forvandlet dem til en av de mest fryktede motstanderne i La Liga. Med sin aggressive pressende stil, disiplinert defensiv organisasjon og utrolig lagmoral ledet Bordalás Getafe til en femteplass i La Liga 2018–19 – klubbens beste plassering noensinne. Det åpnet dørene til UEFA Europa League, der Getafe debuterte på europeisk scene og imponerte med sin konkurranseinstinkt.

Klubbens Coliseum Alfonso Pérez er et festning. Borterlag gruer seg til å spille der, og stemningen fra de lokale supporterne skaper en atmosfære som er unik i spansk fotball. Getafe har hatt sine nedturer og, inkludert perioder i Segunda División, men de har alltid funnet veien tilbake. Rivaliseringen med naboklubbene i Stor-Madrid, særlig Leganés og Rayo Vallecano, gir ekstra spenning til sesongen. Derby-kampene mot disse lagene er fylt av lokal stolthet og intens kamp om status som Madrids tredje lag. Getafe er i stadig kamp mot nedrykksspøkelset, men klarer år etter år å hevde seg i den aller sterkeste divisjonen.

Getafe har gjennom årene produsert og hentet inn spillere som har satt dype spor. Jorge Molina er kanskje den mest ikoniske figuren i moderne Getafe-historie – en klassisk ni som scoret mål på mål og var klubbens store stjerne i de beste sesongene under Bordalás. Hans evne til å holde ballen, kombinere og fullføre ga Getafe den gnisten de trengte fremover.

Jaime Mata er en annen spillert fans elsker – en effektiv og kynisk avslutter som ble en av La Ligas mest undervurderte angripere. Ángel har også vært en viktig brikke i Getafes angrep, kjent for sin fart og kreativitet på kanten. Defensivt har spillere som Djené Dakonam vært avgjørende – den togolske bakstoppen ble raskt en fanfavoritt og en av de beste forsvarsspillerne i La Liga i sin tid på klubben.

På midtbanen har spillere som Nemanja Maksimović og Mauro Arambarri gitt klubben det fysiske og tekniske grunnlaget Bordalás sin modell krevde. Managere har også spilt en enorm rolle – Quique Sánchez Flores var med å etablere Getafe i La Liga tidlig, mens Bordalás løftet dem til et nivå ingen hadde trodd mulig. Hans avgang til Valencia i 2021 markerte slutten på en æra, men arven hans lever videre i måten klubben spiller og tenker på.

Getafes drakter er enkle, rene og distinkte – den karakteristiske blå fargen med hvite detaljer gjør Azulones lett gjenkjennelig. De tidlige La Liga-draktene fra midten av 2000-tallet er allerede blitt samlergjenstander, spesielt den klassiske blå hjemmedrakten fra debutsesongen 2004–05 som symboliserte et historisk gjennombrudd. Draktdesignet har holdt seg relativt konsistent gjennom årene, noe som gjenspeiler klubbens no-nonsense identitet.

Bortedraktene har variert mer – hvite drakter med blå detaljer, og av og til mer eksperimentelle farger som gult og svart har dukket opp. Draktene fra Bordalás-æraen (2016–2021) er de mest ettertraktede blant samlere, da de representerer klubbens beste periode. Sponsorlogotips og utstyrsprodusentens merker fra disse sesongene gir draktene et autentisk preg som fans søker etter. Europaliga-sesongene ga også spesielle utgaver av draktene som er svært attraktive for samlere av retro Getafe drakt.