Retro Granada CF Drakt – Andalusias røde eventyrer

Granada CF ble stiftet i 1931, men klubbens røtter strekker seg dypere inn i byens fotballkultur fra begynnelsen av 1900-tallet. De tidlige tiårene var preget av lokale og regionale turneringer, men ambisjonene var alltid større enn ressursene tillot. Klubben klarte likevel å etablere seg i Segunda División og fikk sin første smak av La Liga i 1941, noe som skapte enorm begeistring i byen.

De virkelige gullårene for Granada kom på 1970-tallet, da klubben hevdet seg jevnlig i øverste divisjon og skapte frykt blant Spanias storklubber. I 1976–77-sesongen imponerte de med en sterk plassering og viste at andalusisk fotball hadde kvalitet utover Sevilla og Real Betis. Spillere som Fernández og Porta ble lokale helter, og Los Cármenes stadion – oppkalt etter det ikoniske kvarteret i Granada – riste av begeistring.

Men fotball gir og tar, og Granada opplevde sin store nedtur utover 1980- og 1990-tallet. Flere nedrykk og en lang vandring gjennom de lavere divisjonene satte klubbens eksistens på prøve. Supporterne – kjent for sin ubetingede lojalitet – ble satt på prøve, men forlot aldri klubben.

Det store comebacket kom på 2010-tallet. Under eierskap av Jiang Lizhang og med ny kapital pumpet inn, klatret Granada raskt gjennom divisjonene og returnerte til La Liga med brak. I 2013-14-sesongen klarte de den utrolige bragden å kvalifisere seg til UEFA Europa League – første gang i klubbens historie. I Europa slo de seg ikke ned med å bare delta; de kjempet hardt i gruppespillet og viste at Granada hørte hjemme på den europeiske scenen. Sesongene som fulgte var jevnt over sterke, og 2019-20-sesongen under Víctor Moreno og Diego Martínez ble en historisk prestasjon: 7. plass i La Liga og nok en Europa League-deltakelse. For en klubb av Granadas størrelse var dette intet mindre enn spektakulært.

Rivaliseringen med Málaga er det store derbyet i regionen, en kamp ladet med stolthet og historiske spenninger mellom to andalusiske byer med ulike identiteter. Kampene er alltid intense og fylt med passion som bare sørspansk fotball kan by på.

Gjennom tiårene har Granada CF fostret og hentet inn spillere som har satt varige spor i klubbens historie. På 1970-tallet var Porta en av de mest fryktede angriperne i La Liga, en spiller som med sin fart og teknikk gjorde Granada til et skremmende lag å møte. Fernández i midtbanen var hjernen i spillet, en dirigent som skapte rom og sjanser med kirurgisk presisjon.

Da Granada returnerte til La Liga på 2010-tallet, kom en ny generasjon helter. Uruguayeren Álvaro Vadillo ble en lokal favoritt med sine dribleturer langs vingen. Nigerianske Odion Ighalo – som siden skulle bli verdenskjent fra sin tid i kinesisk fotball og Manchester United – hadde en periode knyttet til Granada som viser hvilken magnet klubben kan være.

Men kanskje den viktigste figuren i den moderne æraen er trener Diego Martínez, som ledet klubben til 7. plass i La Liga og Europa League-kampene i 2020-21. Under ham blomstret spillere som Roberto Soldado – en erfaren spiss med fortid i Valencia og Tottenham – og den kreative Antonio Puertas, en Granadaprodukt som gikk fra å være akademispiller til å bli kaptein og publikumsfavoritt.

Domingo Maristany fra den tidlige æraen og Guillermo Amor – som hadde Granada som stoppested i sin karriere – er også navn som dukker opp i historiske diskusjoner. Det er nettopp denne blandingen av lokale talenter og internasjonale stjerner som gjør Granada til en fascinerende klubb å følge gjennom drakt-historiens linse.

Granadas drakter er like gjenkjennelige som Alhambra på himmelen over byen: rødt og hvitt er de umistelige fargene som har fulgt klubben gjennom store deler av dens historie. Den klassiske røde hjemmedrakten med hvite detaljer er tidløs, og retro Granada drakt-samlere er spesielt glade i versjonene fra 1970-tallets La Liga-æra – enkle, rene design uten overdreven grafisk pynt, men med en autentisk fotballsjel.

På 1990-tallet eksperimenterte Granada med mer komplekse mønstre og bredere striper, typisk for den æraen. Disse drakter er i dag ettertraktede av samlere nettopp fordi de er så representative for sin tid. Bortedrakter i hvitt med røde aksenter har hatt elegante uttrykk gjennom tiårene.

Med Premier League-pengerens inntog i spansk fotball på 2000-tallet og Granada-renessansen, kom modernere drakter med Kelme som leverandør – et genuint spansk merke som ga drakter med en unik autentisitet fremfor de internasjonale gigantene. Disse drakter fra 2011-2016 er spesielt interessante for samlere fordi de fanger oppgangsperioden.

Europa League-drakter fra 2020-21-sesongen er allerede klassikere – ikoniske fordi de representerer det høyeste nivået klubben noensinne har konkurrert på internasjonalt, og relativt sjeldne i god stand.