Retro Saint Etienne Drakt – Les Verts og fransk fotballs stolteste kapittel

AS Saint-Étienne ble grunnlagt i 1919 og vokste frem som en ekte arbeiderklubbs klubb i en by preget av kull og stål. De tidlige tiårene var beskjedne, men på 1950- og 1960-tallet begynte noe å bygge seg opp i Loire-dalen. Klubben vant sine første ligatitler og la grunnlaget for det som skulle bli en av Europas mest bemerkelsesverdige suksesshistorier.

Storhetstiden kom i perioden 1964–1981, der Saint-Étienne dominerte fransk fotball på en måte ingen annen klubb har klart siden. I løpet av disse årene vant Les Verts hele ti ligatitler, og de skapte en identitet som fremdeles definerer klubben den dag i dag. Supporterne strømmet til Geoffroy-Guichard – et av Europas mest elektriske stadioner – kamp etter kamp, sesong etter sesong.

Det absolutte høydepunktet kom i 1976, da Saint-Étienne nådde finalen i Europaligaen (den gang kalt Europacupen for mesterlag). På Hampden Park i Glasgow møtte de Bayern München i det som skulle bli en av de mest dramatiske finalene i historien. En berømt trestang i sluttminuttene, som ble kalt 'la barre de Glasgow', hindret Dominique Rocheteau og lagkameratene i å løfte trofeet. Bayern vant 1–0, men Saint-Étienne fikk et legendarisk øyeblikk som fremdeles snakkes om med hjerteknusing i Loire.

På 1980-tallet kom nedturen. Etter de gylne tiårene fulgte finansielle problemer, skandaler og sportslig tilbakegang. Relegering til Ligue 2 på 1990-tallet var et brutalt fall for en klubb som hadde definert fransk fotball. Men Les Verts er ikke laget til å forsvinne. Flere ganger har de kjempet seg tilbake, og rivaliseringen med Lyon – le derby Chaudron – har holdt gnisten levende i regionen.

Klubbens navn betyr fortsatt noe spesielt i Frankrike. Hvert møte med erkerival Lyon er en begivenhet som stopper en hel region, og selv i tøffe perioder har Geoffroy-Guichard rommet lidenskapelige fans som aldri har gitt opp sine grønne helter.

Saint-Étiennes spillerhistorie leses som en hvem er hvem i europeisk fotball. Den kanskje mest kjente er Michel Platini, som startet karrieren sin nettopp i Saint-Étienne på slutten av 1970-tallet før han ble Europas absolutte stjerne med Juventus og det franske landslaget. Hans år i grønt la grunnlaget for en av fotballhistoriens største karrierer.

Salif Keïta, den maliske angriperen, var en av de første store afrikanske stjernene i europeisk fotball og herjet for Les Verts på 1960-tallet. Hervé Revelli var en annen legende – han scoret mål på løpende bånd gjennom hele 1960- og 70-tallet og er fremdeles blant klubbens mestscorende gjennom tidene. Broren Patrick Revelli spilte også for klubben og bidro til dynastiet.

Dominique Rocheteau – kalt «l'Ange Vert», den grønne engelen – var kanskje den mest romantiske figuren fra storhetstiden. Hans flimrende stil og tekniske brillians gjorde ham til en folkehelt, og han var mannen som traff den beryktede tverrliggeren i Glasgow-finalen i 1976.

Måljokk Bernard Lacombe markerte seg også sterkt for klubben, og Oswaldo Piazza fra Argentina var en av de første søramerikanske spillerne som satte sitt preg på fransk fotball. Keeper Ivan Curkovic var en mur mellom stengene gjennom mange av de store europakampene.

På trenersiden er Roger Rocher og trener Robert Herbin uatskillelige fra klubbens gyllne æra. Herbin, selv en tidligere Saint-Étienne-spiller, formet generasjoners spillere og skapte den spillestilen som gjorde klubben berømt. Hans arv lever videre i klubbens DNA.

Ingen retro drakt i fransk fotball er mer ikonisk enn Saint-Étiennes grønn-hvite farger. Draktene fra 1970-tallet er gjenstandene samlere jakter intenst etter – enkle, kraftige design med grønn bunn, hvite detaljer og en tidstypisk enkelhet som skriker autentisitet. Disse draktene ble båret inn i europeiske klassikere og bærer med seg vekten av historien.

En retro Saint Etienne drakt fra 1976-sesongen – finalesesongen – er blant de mest ettertraktede i franske fotballdrakt-samlerhistorie. Minimalistisk design, tung polyesterkvalitet og den karakteristiske krage fra epoken gjør disse til virkelige samlerobjekter.

På 1980-tallet ble design noe mer komplekst med innslag av striper og asymmetriske mønstre, typisk for tidens europeiske trend. Le Coq Sportif var en sentral leverandør i denne perioden, og draktene reflekterte den franske sportsbransjens estetikk.

1990-tallets drakter er preget av tidstypiske grafiske elementer og neonfarger som i dag er nostalgisk favorittgods. Sponsors-logoer begynte å prege bryststykket, og disse draktene forteller historien om en klubb i overgang mellom storhet og usikkerhet.

Samlere bør spesielt merke seg drakter fra slutten av 1960-tallet og gjennom hele 1970-tallet som de mest historisk betydningsfulle. Autentiske match-worn eksemplarer fra europakampene er ekstremt sjeldne og verdifulle.