Retro Stoke City Drakt – The Potters og stolthetens røde og hvite striper

Stoke City ble stiftet i 1863, og er dermed en av de absolutt eldste fotballklubbene i verden. Klubben var en av grunnleggerne av The Football League i 1888, og har siden den gang vært en fast bestanddel av engelsk fotball – selv om veien har vært alt annet enn rettlinjet. De tidlige tiårene var preget av sporadisk suksess i First Division, men det var ikke før etter andre verdenskrig at Stoke for alvor begynte å markere seg nasjonalt. Legenden Stanley Matthews, en av tidenes beste engelske fotballspillere, tilbrakte viktige år av sin karriere i Stoke, og hans tilbakekomst til klubben på 1960-tallet utløste en folkefest i Staffordshire som er blitt stående i historien. Under manager Tony Waddington opplevde klubben en av sine aller beste perioder på 1970-tallet. Stoke nådde FA Cup-finalen i 1972, men tapte mot Chelsea, og laget var kjent for sin fysiske og direkte spillestil som passet perfekt til den britiske fotballkulturen i denne æraen. Veterankrefter som Gordon Banks – verdens beste keeper på den tiden – ga klubben en defensiv solidity som få kunne matche. På 1980- og 90-tallet fulgte turbulente tider. Stoke rykket gjentatte ganger opp og ned mellom divisjonene, og perioden i tredje divisjon på midten av 1990-tallet representerte et historisk lavpunkt for en klubb med slike røtter. Men like fullt reiste Potters seg igjen. Islandske investorer tok over, og med Tony Pulis som manager fra 2006 ble Stoke en fryktet Premier League-kraft. Rykket opp i 2008 innledet en periode med seks sammenhengende sesonger i toppdivisjonen, inkludert en historisk Europa League-kampanje i 2011–12 – klubbens første europakamp på over 30 år. Rivaliseringen med Port Vale og det intense lokale engasjementet i Stoke-on-Trent gjenspeiler en fotballkultur der lojalitet og identitet alltid har veid tyngre enn stjerneglimt.

Stoke Citys spillerhistorie er full av karakterer som har satt dype spor. Stanley Matthews er udiskutabelt den største i klubbens historie – 'The Wizard of Dribble' var en pioner som omdefinerte hva en ving kunne gjøre med en fotball, og hans sene karriere i Stoke på 1960-tallet er et av engelsk fotballs mest romantiske kapitler. Gordon Banks, verdens beste keeper i 1972 ifølge FIFA, spilte sine siste toppkamper for Stoke etter VM-triumfen med England i 1966, og hans tilstedeværelse løftet hele laget. I nyere tid var Peter Crouch en folkehelt på Britannia Stadium – langstivskulen hans og evne til å score viktige mål gjorde ham til en fan-favoritt av de sjeldne. Ricardo Fuller bidro med karisma og fart på venstresiden, mens Rory Delap ble verdensberømt for sine håpløst lange innkast som skapte kaos i motstandernes forsvar – et taktisk våpen Pulis utnyttet til fulle. Robert Huth og Ryan Shawcross dannet et jernhardt forsvarsduo som Premier Leagues angripere fryktet. I mål hadde Stoke Thomas Sørensen i en periode, og litt lengre tilbake var Mike Sheron og Larus Sigurdsson kjente navn på midtbanen. Managersiden er Pulis den dominerende figuren fra moderne tid, mens Lou Macari og Alan Durban bidro til å forme klubben gjennom vanskeligere perioder. Ikke å forglemme er Mama Sidibe, hvis energi og entusiasme alltid fikk fansen til å brenne – selv om han aldri ble noen stor skårer.

Den klassiske røde og hvite stripete drakten er Stoke Citys varekjennetegn og har vært det i over et århundre. På 1970-tallet bar spillerne trange, kortermede drakter i tradisjonelt ullmateriale – enkle i designet, men med en autentisk charme som dagens samlere elsker. 1980-tallet brakte syntetiske stoffer og litt mer fargerike detaljer, og det er fra denne epoken vi finner noen av de mest ettertraktede retro drakt-variantene. Sponsorskapet med Britannia Building Society på 1990-tallet markerte en ny kommersiell æra for klubben, og disse draktene er nå nostalgiske minner for en generasjon supportere. Premier League-æraen fra 2008 og utover introduserte moderne design med Britannia Stadium som bakteppe – draktene fra denne perioden kombinerer den klassiske stripete identiteten med tidsmessige tekniske materialer. Spesielt ikonisk er draktene fra Europa League-sesongen 2011–12, som representerer et høydepunkt i nyere klubbhistorie og dermed er svært ettertraktede blant samlere. Bortedrakter i hvitt og gult fra ulike tiår bryter med den klassiske profilen og er populære nettopp av den grunn – de forteller historier om bortekamper og uventa seire.