Retro Wolverhampton Wanderers Drakt – Wolves-legender i gull og sort

Wolves' historie er en fortelling om storhet, fall og spektakulær gjenreisning. Klubben ble stiftet i 1877 som St. Luke's FC, og etter fusjon med Wanderers Cricket and Football Club i 1879 fikk de sitt nåværende navn. De tidlige tiårene handlet om å etablere seg i det engelske ligasystemet, og Wolves ble et av grunnleggerne av The Football League i 1888.

Klubbens virkelige gullalder kom på 1950-tallet under manager Stan Cullis. Wolves vant tre ligatitler (1953–54, 1957–58, 1958–59) og to FA Cup-titler, og ble på midten av 50-tallet regnet som et av Europas aller beste lag. De berømte floodlight-kampene på Molineux mot kontinentale storklubber som Honvéd og Spartak Moskva ga klubben internasjonal prestisje og bidro indirekte til opprettelsen av UEFA-cupturneringene.

1960-tallets slutt og 1970-tallet brakte blandede resultater. Wolves vant FA Cup i 1960 og League Cup i 1974 og 1980, men klarte aldri å gjenerobre den jevne dominansen fra Cullis-æraen. På 1980-tallet opplevde klubben dramatisk fall – fra toppdivisjonen helt ned til fjerde divisjon i løpet av bare noen få sesonger. Det var en mørk periode preget av økonomisk krise og sportslig forfall.

Gjenreisningen begynte under Sir Jack Hayward, som kjøpte klubben i 1990 og startet oppbyggingen. Med manager Dave Jones og siden Mark McGhee klatret Wolves tilbake, men det var under Dave Jones og David O'Leary det begynte å ta form. I 2003 rykket Wolves opp til Premier League for første gang under manager Dave Jones, men rykket ned igjen etter én sesong.

Den moderne æraen startet for alvor da Fosun International kjøpte klubben i 2016 og ansatte Nuno Espírito Santo som manager. Med massive investeringer og en tydelig filosofi tok Wolves Championship-tittelen i 2018 og imponerte storlig i Premier League de påfølgende sesongene – inkludert Europa League-deltakelse. Rivaliseringen med West Bromwich Albion i Black Country-derbyet er en av Englands mest glødende lokaloppgjør.

Wolves-historien er full av spillere som har satt dype spor. Billy Wright er kanskje klubbens aller største ikon – han var kaptein gjennom gullalderen på 1950-tallet, spilte over 500 kamper for klubben og ble den første spilleren i verden til å ta 100 landskamper for England. En sann legende.

Johnny Hancocks og Jimmy Mullen var de farlige vingspillerne som terroriserte forsvar på 50-tallet, mens Peter Broadbent i midtbanen var hjernecellen bak mye av spillet. På 1970-tallet strålte John Richards som toppscorer og Derek Dougan som karismatisk spiss og fanfavoritt.

Steve Bull er uatskillelig fra Wolves' moderne historie. Den Wolverhampton-fødte spissen scoret over 300 mål for klubben og er tidenes mestscorende Wolves-spiller. Han representerte til og med England i VM 1990, noe som var ekstremt sjeldent for en divisjon-3-spiller. «Bully» er gudestatus på Molineux.

I Premier League-æraen på 2000-tallet var Michael Kightly og Sylvan Ebanks-Blake viktige bidragsytere, men det var den portugisiske bølgen under Nuno som virkelig skapte noe spesielt. Ruben Neves ankom fra Porto og imponerte med spektakulære langskudd, Diogo Jota spilte seg til en overgang til Liverpool, og Raúl Jiménez ble en folkehelt med sin eksplosive spisskunst. Rui Patrício holdt bort lagene som sisteskanse. Manager Stan Cullis, og nylig Nuno Espírito Santo, regnes som to av de viktigste arkitektene bak alt Wolves har oppnådd.

Wolves' drakter har alltid vært umiddelbart gjenkjennelige takket være den karakteristiske old gold-fargen – en distinkt gylden farge som skiller seg fra ordinær gul. På 1950-tallet var draktene enkle og tidstypiske, men fargen alene gjorde Wolves til noe eget på en engelsk fotballbane.

På 1970- og 80-tallet eksperimenterte klubben noe med design og snitt i takt med tidens motesvingninger, men kjernepaletten holdt seg fast. I 1979 introduserte klubben det ikoniske ulvehodet som klubblogo, og dette preget draktdesignet fra da av.

Adidas var en sentral leverandør gjennom deler av 1980- og 90-tallet, og produsentens klassiske tre-stripe-design kombinert med old gold skapte noen svært ettertraktede samlerobjekter. Tidlige sponsordrakter – med navn som Tatung og Goodyear på brystet – er klassikere som samlere konkurrerer om.

2000-tallets drakter med leverandører som Diadora og jevnlig skiftende detaljer gir en rikholdig samlerportefølje. Den moderne æraen fra 2017 og utover under Adidas-leverandøren har brakt rene, stolte drakter tilbake til Molineux – med old gold som absolutt dominerende farge og minimalistisk ulvedesign som hedrer tradisjonene.