Retro Atalanta Drakt – La Dea fra Bergamo

Atalanta BC ble grunnlagt i 1907 av studenter ved Collegio Cesare Battisti i Bergamo, og klubben fikk sitt navn etter den greske mytologiens Atalanta – en sterk og uredd jegerinne kjent for sin hurtighet og mot. Det er et navn som passer perfekt til en klubb som alltid har vært i bevegelse, alltid jaget noe større enn seg selv.

De tidlige tiårene var preget av konsolidering i de lavere divisjonene, men Atalanta rykket opp til Serie A for første gang i 1937 og har siden vekslet mellom toppdivisjonen og Serie B – en svingete reise som har herdet klubbens karakter. Den første virkelig store triumfen kom i 1963, da Atalanta vant Coppa Italia – klubbens eneste nasjonale tittel på den tiden, men en bragd som for alltid er hugget inn i Bergamos hjerte.

På 1970- og 1980-tallet slet Atalanta med å etablere seg i den absolutte toppen av italiensk fotball, men produserte jevnlig spillere av høy kvalitet som ble hentet av de store Serie A-klubbene. Dette ble etter hvert en del av klubbens identitet: en talentfabrikk som utviklet spillere, bare for å se dem dra videre.

Men det virkelige vendepunktet kom da Gian Piero Gasperini tok over som trener i 2016. Han innførte en revolusjonerende 3-4-3-formasjon og en presspill som ingen hadde sett maken til i Serie A. Resultatene var oppsiktsvekkende: serieposisjonene ble stadig bedre, og i sesongen 2018–19 kvalifiserte Atalanta seg til Champions League for første gang i sin historie.

Champions League-eventyret 2019–20 er allerede blitt legendarisk. Atalanta feide Valencia av banen 8–4 over to kamper i åttendelsfinalen, og nådde kvartfinalen der de tapte hjerteskjærende 2–1 mot Paris Saint-Germain på tampen av ekstraomgangen. Disse kampene ble spilt midt i COVID-19-pandemien, og Bergamo – en by som hadde lidd enormt – fant trøst og stolthet i sine heltemodig kjempende spillere.

Kulminasjonen av den moderne gulleraen kom i sesongen 2023–24, da Atalanta endelig vant sin første store europeiske tittel: Europa League. De slo Bayer Leverkusen 3–0 i finalen i Dublin – en triumf som satte punktum for en utrolig reise fra provinsklubb til europeisk mester.

Atalanta har gjennom tidene fostret og tiltrukket seg spillere som har satt varige spor, både i Bergamo og på den internasjonale scenen.

Alejandro «Papu» Gómez er kanskje den mest elskede spilleren i nyere tid. Den argentinske kapteinen var hjertet i Gasperinis system i mange år – kreativ, uberegnelig og alltid farlig. Hans avskjed i januar 2021, midt i en rapportert intern konflikt med treneren, ble tatt tungt av supporterne, men hans arv i Bergamo er uutslettelig.

Josip Iličić var i perioder den beste spilleren i Europa. Den slovenske tryllekunstneren imponerte i Champions League-kampene mot Valencia og viste et teknisk nivå som hørte hjemme blant verdens absolutte elite. Dessverre ble karrieren hans preget av psykiske utfordringer, og hans kamp ble en viktig samtale om mentalhelse i fotballen.

Duván Zapata og Luis Muriel utgjorde et av Serie As mest fryktede angrepsparter – to colombianske angripere med kraft, fart og målnese i verdensklasse.

I eldre generasjoner var Roberto Donadoni innom klubben, og spillere som Pierino Prati og Aldo Campatelli hørte til klubbens stolte fortid. Trener Gasperini selv er blitt en legende – han som forvandlet en middelmådig Serie A-klubb til en europeisk supermakt gjennom ren taktisk genialitet og ubøyelig tro på sin metode.

Andrea Masiello og Rafael Tolói har vært klipper i forsvaret, mens Marten de Roon og Mario Pašalić har vært motorene på midtbanen. Atalanta har alltid funnet spillere som andre overså, og gjort dem til stjerner.

Atalanta er umiddelbart gjenkjennelig på de ikoniske svart- og blåstripete draktene – kalt «nerazzurri» på samme måte som Inter Milan, noe som av og til skaper litt forvirring. Men Atalanta-drakten har sin helt egne identitet.

På 1980- og tidlig 1990-tall ble draktene produsert av Kappa og Umbro med det tids karakteristiske brede striper og skulderinnfatninger som nå er høyt ettertraktede av samlere. Disse draktene bærer preg av en æra da fotballmote møtte industriell nostalgi fra Bergamo.

Uttakene til Coppa Italia og europeiske kamper fra 1980-90-tallet er spesielt populære, med smale detaljer som skiller dem fra ligadraktene. Borte- og tredjedraktene har gjennom tidene inkludert hvite, grå og røde varianter som gir samlere et bredt spekter å jakte på.

På 2000-tallet begynte Lotto og deretter Joma å produsere draktene, med mer moderne snitt men fortsatt trofast mot de klassiske stripene. Champion-sponsorlogoen er for mange et ikonisk symbol på Atalanta fra denne perioden.

De moderne Gasperini-era-draktene fra 2016 og fremover, særlig Champions League-sesongene 2019-22, er allerede blitt ettertraktet av en ny generasjon samlere som vil minnes det europeiske eventyret. En retro Atalanta drakt fra disse sesongene er et stykke levende fotballhistorie.