Retro Udinese Drakt – Friulis Stolte Fotballklubb

Historien til Udinese er en reise gjennom høyder og dybder som få italienske klubber kan matche i dramatikk. Klubben ble stiftet 30. november 1896 som en generell idrettsforening i den lille, men stolt nordøstitalienske byen Udine. De første tiårene handlet om å etablere seg og overleve i en tid da italiensk fotball gradvis tok form. Gjennom mesteparten av det 20. århundret pendlet Udinese mellom Serie A og de lavere divisjonene, uten å rope høyt – men alltid til stede.

Den store transformasjonen kom på 1980-tallet, og den kom med en legende: Zico. Den brasilianske midtbaneguden ankom Udine i 1983 og forandret alt. Plutselig var verden oppmerksomme på denne beskjedne nordøstlige klubben. Zico gav Udinese en ny dimensjon, og hans tid i Italia er husket som noe av det beste utenlandske fotballen Italia har sett. Selv om trofeer uteble, ble Udinese et navn folk forbandt med spillekvalitet og ambisjon.

På 1990-tallet slet klubben igjen og rykket ned fra Serie A, men comebacket på 2000-tallet ble historisk. Under trener Luigi Del Neri og med en utrolig støtte fra direktørene Antonio Gino Pozzo og sønnen Giampaolo Pozzo, bygde Udinese et lag som ble en fast Serie A-aktør. Pozzo-familien forandret Udinese fullstendig med sin globale speiderstrategi: kjøpe unge talenter billig, utvikle dem, og selge dem for enorme summer.

Sesongen 2011–12 ble tidenes beste: Udinese toppet Serie A-tabellen tidlig og kvalifiserte seg til UEFA Champions League for første gang i klubbens historie. Det var et historisk øyeblikk som satte Udine på det aller øverste europeiske fotballkartet. Selv om de ikke overlevde de tidlige rundene, var bare deltakelsen en triumf.

Rivaler? Det lokale derbyet mot Triestina og kamper mot Venezia har sine varme øyeblikk, men Udinese har alltid sett seg selv som noe større enn rene regionale derbyer. Kamper mot Juventus og Inter har gitt dramatiske øyeblikk, og Udineses evne til å slå de store på hjemmebane er blitt en del av klubbens folkelige appell.

Siste tiår har bydd på utfordringer med å opprettholde nivået etter at mange stjernespillere er solgt, men klubben er fortsatt fast inventar i Serie A – et bevis på en solid klubbstruktur og en visjon som strekker seg langt utover sesongbaserte mål.

Udinese har gjennom tidene vært en lekeplass for noen av verdensfotballens aller beste spillere, og listen over legender som har iført seg de svart-hvite stripene er imponerende.

Zico er selvsagt ubestridt nummer én. Den brasilianske maestroen regnes blant fotballhistoriens aller beste spillere, og at han valgte Udinese i 1983 er fortsatt noe av det mest overraskende og fascinerende i italiensk fotballhistorie. Hans tre sesonger i Udine skapte minner som aldri glemmes.

Oliver Bierhoff, den kraftfulle tyske angriperen, scoret mål for mål i Udinese på midten av 1990-tallet og brukte klubben som springbrett til internasjonal stjernestatus – inkludert EM-gull med Tyskland i 1996. Marcelo Zalayeta, Roberto Sosa og Pier Paolo Bisoli var andre profiler som definerte Udinese i ulike epoker.

Men den moderne Udinese-historien handler mye om talenter som gikk videre. Alexis Sánchez kom som en ung, ukjent chilener og forlot Udine som en av Europas mest ettertraktede vinger – klar for Barcelona. Antonio Di Natale er kanskje den spilleren som er mest synonymt med nyere Udinese: en liten, sylskarp angrepsspiller som ble toppskorerkonge i Serie A og som tilbrakte store deler av karrieren nettopp i Udine. Veloso, Isla, Piris – Udineses globale speidernett har levert perler fra hele verden.

På managersiden har navn som Zdeněk Zeman, Francesco Guidolin og Luigi Del Neri satt dype spor, og de har alle bidratt til å forme Udineses stil og filosofi. Guidolin ledet laget gjennom de historiske Champions League-kvalifiseringssesongene og fortjener en spesiell plass i klubbens hall of fame.

Udineses svart-hvite striper er blant de mest gjenkjennelige i Serie A, og gjennom tiårene har draktdesignen variert på fascinerende vis innenfor dette klassiske fargepaletttet.

1980-tallets drakter er de mest ettertraktede blant samlere – særlig Zico-epoken. Draktene fra 1983–1986 med sine enkle vertikale svart-hvite striper og uten overdrevne detaljer er rene ikoner. Disse draktene bærer en enkelhet og kraft som screener autentisitet.

1990-tallets Udinese retro drakt viste innflytelsen fra den store designeksperimenteringen i den perioden – bredere striper, grafiske detaljer, og ikke minst sponsorlogoen fra Snaidero som pryder mange av de meste samlerverdige draktene fra denne tiden.

På 2000-tallet fikk Udinese et mer moderne design med Lotto som leverandør, og Snaidero fortsatt som sponsor. Draktene fra Alexis Sánchez- og Di Natale-perioden (2005–2013) er blitt nostalgiske favoritter, med sine rene striper og elegant form.

Hjemme- og bortedraktene har fulgt den svart-hvite tradisjonen, men bortedrakter i helsvart, hvit eller til og med røde aksenter har dukket opp gjennom historien og er spesielt attraktive for samlere som ønsker noe litt utenom det vanlige.

Den historiske Champions League-sesongen 2011–12 ga oss drakter som er blant de mest minneverdige Udinese noensinne har hatt – symboler på en epoke der klubben nådde sin absolutte topp.