Retro Rizespor Drakt – Tradisjon fra det østlige Svartehavet

Historien om Rizespor begynner 19. mai 1953, en symboltung dato som faller sammen med den tyrkiske nasjonaldagen for ungdom og sport. Ved grunnleggelsen hadde klubben ennå fargene grønn og gul – en direkte hyllest til de to viktigste økonomiske godene i regionen: det saftige grønne i teplantasjene og det lysende gule i sitronene og mandarinene. Først senere ble gult erstattet med det dype blå fra Svartehavet, noe som grunnla det i dag ikoniske grønnblå utseendet. På 1970-tallet opplevde klubben sin første store opprykk til den høyeste tyrkiske divisjonen og etablerte seg som en kjempende outsider som regelmessig ergret de store fra Istanbul. Kjærligheten til klubben vokste uatskillelig sammen med merkevaren Çaykur, den statlige teprodusenten, som i flere tiår har fungert som hovedsponsor og gir klubben sitt fulle navn. Sportslig var reisen alltid en berg-og-dal-bane mellom Süper Lig og 1. Lig. Flere ganger feiret fansen triumferende opprykk på hjemlige Yeni Rize Şehir Stadyumu, flere ganger måtte de også fordøye bitre nedrykk. Høydepunktene var opptredenene i Türkiye Kupası, der Rizespor flere ganger skapte overskrifter og i 2013/14 til og med nådde cupfinalen. Derbyene mot Trabzonspor – det store Svartehav-derbyet – hører til de mest emosjonelle møtene i ligaen og leverer uforglemmelige bilder hvert år. Gjennom tiårene forble Rizespor det den alltid har vært: en lidenskapelig provinsklubb med stort hjerte og ubendig stolthet.

Selv om Rizespor ikke har rykte på seg for stadig å huse verdensstjerner, har klubben frembrakt og tiltrukket en hel rekke pregende personligheter. I de tidlige årene var det fremfor alt lokale helter som formet klubbens identitet – menn fra selve Rize, som ble ikoner i sin hjemby med klubbmerket på brystet. Med Süper Ligs oppstigning i den globale oppmerksomheten tiltrakk Rizespor seg også internasjonale proffer. Spillere som den nigerianske angriperen Joseph Akpala, som utviklet en ekte affinitet til klubben, eller den erfarne brasilianske midtbaneregissøren Leo Bonatini, som i sine beste faser dannet lagets kreative akse, hører til i fansens minne. Også tyrkiske landslagsspillere brukte Rizespor som en viktig karrierestasjon, enten som springbrett eller som ærefull tilbakekomst til hjemlandet. Spesielt bør nevnes den erfarne angriperen Ümit Karan, som brakte med seg sin rike erfaring, og spillere som Vedat Muriqi, som feiret sitt gjennombrudd i Rize før han flyttet til Istanbul og til slutt til Spania. På trenerbenken preget personligheter som Hikmet Karaman og Bülent Uygun klubben med sin kompromissløse arbeidsmåte. De har alle bidratt til at Rizespor har bevart sitt rykte som en kjempende, aldri oppgivende klubb – et sted der karakter er viktigere enn det store navnet.

Den retro Rizespor-drakten er et ekte samlerobjekt, fordi klubbens designhistorie skiller seg så vidunderlig ut fra mengden. I de tidlige tiårene dominerte de opprinnelige grønngule stripene, laget av tykk bomull, med enkelt klubbmerke og uten kommersiell sponsor. Med overgangen til grønnblå på 1970-tallet oppsto det ikoniske stripemønsteret som preger den den dag i dag. 1990-tallet brakte med seg eksperimenterende design med geometriske mønstre og iøynefallende kraver, ofte produsert av tyrkiske merker som Lotto og senere Adidas eller Nike. Spesielt ettertraktet er drakter fra Çaykur-sponsorperioden, hvis gylne skrift på grønnblå stripebakgrunn skaper et uovertruffent utseende. 2000-tallets drakter med mer moderne snitt og smale striper er særlig populære blant fans, likeså cupfinaleutgaven fra 2014. En retro Rizespor drakt med originalsponsor og rent merke er i dag en ekte sjeldenhet og et statement for enhver fan utenfor mainstream.