Retro Blackpool Drakt – Tangerine-arv fra Fylde-kysten

Grunnlagt i 1887 oppsto Blackpool Football Club fra en sammenslåing av lokale lag og ble medlem av Football League i 1896. De første tiårene var preget av jevn fremgang, men det var etterkrigstiden som forvandlet Blackpool til et nasjonalt fotballikon. Opprykk til First Division i 1930 markerte starten på klubbens gullalder på 1940- og 1950-tallet, med en annenplass i First Division i 1955-56 under den legendariske trenergiganten Joe Smith. Kronjuvelen i denne epoken var utvilsomt FA-cupfinalen i 1953 – den såkalte 'Matthews-finalen' – der Blackpool produserte et av Wembleys største comeback, og snudde 1-3 til 4-3-seier mot Bolton Wanderers, med Stan Mortensen som scoret det eneste hat-tricket i en FA-cupfinale til denne dag. Klubben hadde også nådd finaler i 1948 og 1951, og befestet statusen som cup-spesialister. Tiårene som fulgte ble hardere. Nedrykk fra toppdivisjonen i 1967 markerte starten på en langsom nedtur gjennom divisjonene, og klubben falt så lavt som til fjerdedivisjon på 1980-tallet. Bloomfield Road forfalt og den økonomiske situasjonen ble dyster. Likevel skinte Blackpools motstandskraft gjennom. Under Ian Holloway oppnådde klubben et av fotballens største mirakler i 2010, med opprykk til Premier League via playoff-finalen mot Cardiff City. Den ene sesongen i toppdivisjonen var fylt med fryktløs angrepsfotball, minneverdige seire over Liverpool og Tottenham, og en arv som lever videre til tross for det endelige nedrykket. Rivaliseringen med Preston North End og Burnley forblir intens og gir uforglemmelige Lancashire-derbydager.

Ingen diskusjon om Blackpools spillerhistorie kan starte uten Sir Stanley Matthews, 'Wizard of the Dribble', hvis fortryllende prestasjoner gav ham den aller første Ballon d'Or i 1956 mens han spilte for Seasiders. Ved siden av ham sto Stan Mortensen, den eksplosive spissen hvis hat-trick vant FA-cupfinalen i 1953. Sammen definerte denne dynamiske duoen en epoke i engelsk fotball og gjorde Bloomfield Road til et reisemål for supportere fra hele landet. Jimmy Armfield, den verdige høyrebacken og énklubbsmannen, var kaptein for både Blackpool og England, med 43 landskamper og et rykte som en av sin generasjons fineste forsvarsspillere. Alan Ball Jr., VM-vinner i 1966, startet sin glitrende karriere i Blackpool før han gikk til Everton. Den moderne æraen brakte sine egne legender. Charlie Adam fortryllet supporterne med sine presise pasninger under Premier League-eventyret i 2010-11, mens DJ Campbells mål skjøt klubben til opprykk. Brett Ormerod scoret i tre forskjellige divisjoner for klubben, og ble en kulthelt i prosessen. På sidelinjen forblir Joe Smith den mest suksessrike manageren i klubbens historie, mens Ian Holloways karismatiske, offensive filosofi ga ham evig status blant Tangerine-trofaste. Mer nylig kunne Neil Critchley iscenesette en ny playoff-triumf i 2021, og bevise at Blackpools evne til eventyrlige øyeblikk lever videre gjennom hver generasjon.

Blackpool retro drakten er en av engelsk fotballs mest distinkte drakter, med den ikoniske tangerine-fargen adoptert i 1923 etter et besøk for å se nederlandske Arnhem i deres oransje drakter. Draktene fra 1950-tallet og Matthews-æraen var vakkert enkle – en dyp tangerine drakt med krage båret sammen med hvite shorts som ble synonymt med FA-cup-glans. På 1970-tallet kom dristigere design med hvit kantbord, V-halser, og det tidlige klubbmerket. Innen 1980-tallet produserte produsenter som Adidas og Umbro drakter med skyggemønstre og striper, med sponsorer som Pontins og diverse lokale bedrifter på brystet. På 1990-tallet kom eksperimentelle drakter med mønstret tangerine-stoff og dristige kragedesign som siden har blitt samlerfavoritter. Premier League-drakten fra 2010-11 av Carbrini, med Wonga-sponsing, er svært ettertraktet takket være tilknytningen til den mirakuløse sesongen. Samlere setter spesielt høyt pris på kampbrukte drakter fra FA-cup-æraen, draktene fra Anglo-Italian Cup-seieren i 1971, og enhver drakt fra Holloways opprykkskampanje.