Retro Oldham Athletic Drakt – Gjenopplev Latics' største år

Oldham Athletic ble grunnlagt i 1895, og vokste ut av en tidligere klubb kalt Pine Villa. Klubben tok navnet Oldham Athletic i 1899 og ble med i Football League i 1907, hvor de raskt etablerte seg i Second Division. De tidlige årene var solide uten å være spektakulære, men grunnlaget for en stolt nordlig klubb ble lagt i mølle­byene i Lancashire.

Den første ekte gullalderen kom på 1910-tallet da Oldham kortvarig nådde høydene i First Division, og endte som ligaens nummer to i 1914–15 – en bragd som det skulle ta klubben nesten åtti år å nærme seg igjen. De nådde også FA-cupens semifinale i 1913, hvor de tapte mot Aston Villa, noe som antydet den cupstammen som skulle definere klubbens identitet i en senere generasjon.

Tiårene som fulgte var en lang vandring gjennom de lavere ligaene, hvor Oldham tilbrakte mye av midten av 1900-tallet i Third og Fourth Division. Men den virkelige historien – den som ga Oldham Athletic deres legendariske status – begynte på slutten av 1980-tallet under Joe Royles ekstraordinære lederskap.

Royle, en tidligere engelsk landslagsspiss, tok over på Boundary Park i 1982 og bygde sakte noe bemerkelsesverdig. I 1990–91 var Oldham i Second Division (det nest øverste nivået), og det som skjedde deretter trosset all logikk. De nådde ligacupfinalen i 1990, hvor de tapte knepent mot Nottingham Forest. Så i FA-cupen samme sesong produserte de et eventyr for evigheten – de slo Arsenal, Southampton og Aston Villa før de møtte Manchester United i en forbløffende semifinale som gikk til omkamp. Roger Palmer og Ian Marshall var helter; Mark Hughes reddet United med et tordnende volleyskudd i siste minutt i omkampen og nektet Oldham Wembley-finalen. Hele nasjonen hadde forelsket seg.

Opprykk til den nyopprettede Premier League i 1992 var Oldhams kroningsbragd – en småbyklubb som konkurrerte side om side med Manchester United, Liverpool og Arsenal. De overlevde sin første sesong i toppdivisjonen i 1992–93 før nedrykk i 1994 avsluttet deres Premier League-eventyr. Joe Royle dro til Everton, og nedgangen, selv om den var gradvis i begynnelsen, viste seg å være ustoppelig.

Årene siden har sett Oldham drive gjennom de lavere divisjonene, og lide gjentatte nedrykk. De falt helt ut av English Football League i 2022 for en sesong før de slo tilbake. I dag konkurrerer de i League Two, men arven fra disse Boundary Park-kveldene på begynnelsen av 1990-tallet lever videre i minnet til hver eneste supporter som var vitne til dem.

Ingen spiller legemliggjør Oldham Athletic-ånden helt som Roger Palmer, spissen som scoret over 150 mål for klubben over to perioder og fortsatt er deres tidenes mestscorende. Palmer var hjerteslaget i de sene 1980- og tidlige 1990-tallets lag, en naturlig avslutter som ledet angrepet med absolutt engasjement.

Rick Holden var kantmidtbanespilleren hvis direktehet og innlegg skapte virkelige problemer for Premier League-forsvarere. En Royle-favoritt, Holden var en av de spillerne som rett og slett så ut til å være født til å bære Oldham-drakten. Andy Ritchie var en annen fanfavoritt, en teknisk angriper hvis smarte bevegelser og målteft gjorde ham uunnværlig i cupeventyrene i 1990.

Den norske landslagsspilleren Gunnar Halle brakte europeisk klasse til Boundary Park, og spilte som høyreback i Premier League-årene med utmerkelse før han skaffet seg en overgang til Leeds United. Paul Bernard var en kamplysten midtbanespiller som ga alt midt på banen, mens Ian Marshall ga fysisk tilstedeværelse og avgjørende mål i store øyeblikk – hans prestasjoner mot Arsenal i 1990-FA-cupen omtales fortsatt i ærefryktige toner.

Kanskje den største lederskikkelsen i klubbens historie er Joe Royle, hvis femten år ved roret forvandlet Oldham fra et slitende lavere­liga­lag til ekte cupkandidater og en Premier League-klubb. Hans menneskelige ledelse, taktiske teft og evne til å hente ut maksimal innsats fra begrensede ressurser gjorde ham til en av de mest beundrede lederne i sin generasjon.

Denis Irwin, som senere skulle bli en legende for Manchester United og Republikken Irland, hadde en tidlig periode på Boundary Park som bidro til å forme ham til den backen han ble. Dette er navnene som Oldham-fansen bærer med seg – legender fra en klubb som fortjente mer enn skjebnen tillot.

Den mest ikoniske Oldham Athletic-drakten er uten tvil den tangerinegule og blåstripede drakten fra slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet – æraen for de store cupeventyrene. Den lyse oransje-tangerine basen med dristige blå striper var helt distinkt; du kunne ikke forveksle Oldham med noen annen klubb. Båret under disse uforglemmelige FA-cup- og ligacup-kampanjene har denne drakten blitt en av de mest ettertraktede bitene av retro engelsk fotballmemorabilia.

Premier League-draktene fra begynnelsen av 1990-tallet bar sponsorer og fikk de mer dristige grafikkene som var typiske for den epoken. Umbro produserte flere av Oldhams mest gjenkjennelige drakter i denne perioden, hvor draktene hadde skygge­stripe- og maldesign som samlere nå assosierer med varme følelser til tidlig Premier League-fotball.

Oldham hadde også en helblå bortedrakt under Premier League-årene som har sin egen samlerappell – brukt i bortekamper på toppdivisjonens stadioner som klubben aldri har returnert til siden.

Den tangerinegule fargen har vært en konstant tråd gjennom Oldhams drakthistorie, noe som gjør draktene deres umiddelbart gjenkjennelige gjennom tiår. En Oldham Athletic retro drakt fra perioden 1990–94 er toppen for de fleste samlere – dette er draktene som ble båret under de mest dramatiske øyeblikkene i klubbens moderne historie, og de bærer enorm følelsesmessig vekt for supportere av en viss generasjon.