Retro Walsall-drakter – The Saddlers' Black Country-arv

Walsall Football Club ble grunnlagt i 1888, det samme året Football League selv ble til, men det skulle ta The Saddlers flere tiår før de virkelig risset navnet sitt inn i engelsk fotballfolklore. Det øyeblikket kom 14. januar 1933, og det er fortsatt en av de mest jordskjelvaktige sensasjonene i FA Cup-historien. Herbert Chapmans Arsenal – datidens største klubblag i England, med landslagsspillere som Cliff Bastin, Jack Lambert og David Jack – reiste til Fellows Park for en tredjerundekamp. Walsall, da et slitende lag i Third Division (North), sendte sjokkbølger gjennom fotballverdenen ved å vinne 2-0. Målene kom fra Gilbert Alsop og Bill Sheppard, og resultatet gjenklinger fortsatt som et definerende symbol på hva FA Cup handler om. Det er Walsalls mest feirede øyeblikk, og med rette.

Utover den udødelige ettermiddagen er Walsalls historie en om vedvarende innsats i de lavere divisjonene. De har tilbrakt tid i det som nå er Leagues One og Two, og av og til flørtet med den gamle Second Division. På 1960-tallet var klubber som Walsall ryggraden i Football League – uten glamour, uten tv-penger, men helt avgjørende for veven i engelsk fotball. Klubben flyttet til Bescot Stadium (nå Banks's Stadium) i 1990, og forlot Fellows Park etter flere tiår med tjeneste – et bittersøtt øyeblikk som markerte et nytt kapittel.

Slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet brakte ekte spenning. Under manager Ray Graydon nådde Walsall semifinalen i League Cup i 2001-02-sesongen, og slo motstandere fra øverste divisjon underveis før de til slutt måtte gi tapt mot Blackburn Rovers. Det var et bemerkelsesverdig løp som fanget byen og minnet den bredere fotballverdenen om at The Saddlers kunne hevde seg over forventningene når stjernene sto i posisjon.

Lokale rivaliseringer har alltid brent intenst. Kamper mot Wolverhampton Wanderers, West Bromwich Albion og Shrewsbury Town bærer særlig vekt i Black Country og utover. The Saddlers har kjent både opprykksglede og nedrykkssorg mange ganger, men de kommer alltid tilbake – sta, motstandsdyktige og dypt knyttet til lokalsamfunnet sitt.

Ingen spiller fanger Walsalls kampånd helt slik som Allan Clarke, som slipte instinktene sine på Fellows Park før han gikk videre til Fulham og til slutt ble fullverdig engelsk landslagsspiller og Leeds United-legende. Den evnen til å utvikle talent – å ta uslepne diamanter og polere dem – har vært et tilbakevendende tema i Walsalls historie.

Colin Harrison er æret som en av klubbens største gjennom tidene, en énklubbsmann som spilte over 460 kamper for The Saddlers gjennom mer enn et tiår med lojal tjeneste. I en tid med økende spillermobilitet gjorde hans hengivenhet til Walsall ham til en ekte helt på tribunene. David Kelly, den travle spissen som kom gjennom på Walsall på 1980-tallet, gikk videre til å representere Republikken Irland og etterlot et varig inntrykk før han slo seg opp i Newcastle og videre.

Kanskje mest overraskende for utenforstående hadde Stuart Pearce – mannen som skulle bli synonymt med Nottingham Forest og England – et tidlig opphold på Walsall, mens han fortsatt spilte non-league-fotball, før karrieren tok av. Klubben har en stille historie med å produsere eller pleie spillere som går videre til langt større ting.

På managersiden tok Don Howe – en VM-vinnende trener og Arsenal-legende – over tøylene på Walsall, og brakte troverdighet og taktisk skarpsinn til rollen. Ray Graydons periode på begynnelsen av 2000-tallet er fortsatt den mest feirede i moderne tid, med det ekstraordinære League Cup-løpet. Mer nylig fikk Dean Smith, som senere skulle lede Aston Villa og Norwich City, sin manageriske debut på Walsall – nok en påminnelse om at klubben har et øye for talent, både på og utenfor banen.

Walsalls farger – rødt og hvitt – er like sentrale for klubbens identitet som byens lærarbeidsarv. Gjennom tiårene har The Saddlers båret ulike tolkninger av disse stripene, fra dristige vertikale paneler på 1970- og tidlig 1980-tallet til de mer komplekse skyggestripedesignene som ble moteriktige gjennom 1990-tallet. En retro Walsall-drakt fra tidlig til midten av 1980-tallet bærer den umiskjennelige tidsdefinerende kvaliteten: tykt bomullsstoff, brede røde og hvite striper, og en enkelhet som moderne drakter sjelden fanger.

1990-tallet brakte sponsorlogoer på brystet og stadig mer eventyrlige snitt, med noen sesonger som så pinstripe-varianter og kragedesign som nå ser herlig stemningsfulle ut for perioden. Flyttingen til Bescot Stadium falt sammen med en ny kommersiell æra, og drakter fra de tidlige 1990-tallssesongene er særlig ettertraktet av samlere som artefakter fra overgangen.

En ekte retro Walsall-draktsamler vil bli trukket mot cupløpssesongene – særlig drakter båret under League Cup-kampanjen i 2001-02, da The Saddlers kortvarig var en overskriftsakt. Med 26 alternativer i butikken vår som spenner over flere epoker, finnes det noe for enhver type supporter, fra livslange Saddlers til nøytrale samlere tiltrukket av den unektelige sjarmen ved engelsk lavere-ligas fotballarv.