Retro Eusébio Drakt – Benfica-Kongen og Den Sorte Pantere

Eusébios karriere begynte i Mosambik hos Sporting Lourenço Marques, der hans talent raskt ble lagt merke til av storklubbene i Portugal. I 1961 ankom han Lisboa under dramatiske omstendigheter – Sporting CP mente han tilhørte dem, men Benfica vant det legendariske draget om signaturen, og resten er historie. Allerede i sin første sesong ble han europamester, da han scoret to mål i Europacupfinalen 1962 mot Real Madrid på Olympisk Stadion i Amsterdam – en 5-3-seier som fortsatt regnes som en av tidenes største finaler. I løpet av 15 år hos Benfica vant han elleve portugisiske mesterskap og fem cuptitler, og han nådde ytterligere tre Europacupfinaler, selv om han aldri skulle løfte trofeet en andre gang. VM 1966 i England ble Eusébios store verdensscene. Han scoret ni mål i turneringen, inkludert fire mot Nord-Korea i en utrolig comeback fra 0-3 til 5-3 i kvartfinalen. Tårene hans etter semifinaletapet mot vertsnasjonen England ble verdensberømte og symboliserte hans lidenskap for spillet. I UEFA Champions League rangerer han som nummer to på listen over portugisiske toppscorere gjennom tidene med 47 mål. Han mottok Ballon d'Or i 1965 og ble nummer to i 1962 og 1966. Slutten av karrieren brakte ham til Nord-Amerika, der han spilte for klubber som Boston Minutemen og Toronto Metros-Croatia, og etterlot seg fans på begge sider av Atlanteren før han tok farvel med fotballen i 1979.

Eusébios suksess kan ikke fortelles uten hans medspillere og motstandere. Hos Benfica spilte han sammen med en gylden generasjon ledet av kapteinen Mário Coluna, den taktiske dirigenten i midtbanen, samt José Águas, José Augusto og Mário Esteves Coluna – alle nøkkelspillere som gjorde Benfica til en europeisk supermakt. Treneren Béla Guttmann var mannen som hentet Eusébio til klubben og utviklet det legendariske angrepsspillet, før hans berømte forbannelse over klubben etter en lønnskonflikt i 1962. På verdensscenen ble Eusébio målt mot tidens største: Pelé, Bobby Charlton, Franz Beckenbauer og Gerd Müller. Hans rivalisering med Bobby Charlton kulminerte i den hjerteskjærende VM-semifinalen i 1966 på Wembley. I Europacupen møtte han Real Madrids Alfredo Di Stéfano og Ferenc Puskás i klassiske oppgjør, og senere Manchester Uniteds George Best i finalen 1968 på Wembley – et tap som han aldri helt kom over. Eusébios respekt blant motstanderne var legendarisk; han ble omtalt som en gentleman på banen, en sjelden kombinasjon av ydmykhet og dødelig effektivitet.

Benficas ikoniske rødtrøye med den hvite ørnen på brystet er en av fotballens mest gjenkjennelige drakter, og når Eusébio bar nummer 10 på ryggen, ble den til et symbol på portugisisk fotballstolthet. Draktene fra 1960-årene var laget av tykk bomull med klassisk V-hals, ofte uten sponsor og med en ren, elegant rødfarge som strålte under flomlysene på Estádio da Luz. Samlere jakter spesielt på drakter fra europacupsesongen 1961-62, da han scoret de to målene mot Real Madrid, samt drakten fra VM 1966 – Portugals himmelblå borteshirt eller den bordeauxrøde hjemmeshirten med det grønne korset på brystet. En autentisk retro Eusébio shirt fra denne epoken er en sjeldenhet, og reproduksjoner med hans navn og nummer er svært ettertraktet blant både portugisiske og internasjonale samlere. Drakten han bar i Wembley-finalen 1968 mot Manchester United er kanskje den mest legendariske, til tross for tapet, fordi den representerer toppen av Benficas europeiske ambisjoner.