Retro Michel Platini Drakt – Le Roi fra Nancy til Torino

Platinis karriere begynte i AS Nancy, hjembyens klubb, hvor han debuterte i 1972 og raskt ble lagets stjerne. I Nancy vant han Coupe de France i 1978, en seier som kickstartet hans nasjonale stjernestatus. I 1979 flyttet han til Saint-Étienne, datidens ubestridte stormakt i fransk fotball, og hjalp klubben til ligatittelen i 1981 – Les Verts' siste tittel før de gikk inn i en lengre ørkenvandring. Men det var i Torino at Platini skulle bli udødelig. Overgangen til Juventus i 1982 markerte starten på en av historiens mest dominerende treårsperioder. Han vant Serie A to ganger (1984 og 1986), Coppa Italia i 1983, Cup Winners' Cup i 1984, og kronen på verket: Mesterligaen i 1985 mot Liverpool – en finale evig skygget av Heysel-tragedien. Med Frankrike nådde han toppen i EM 1984, hvor han scoret utrolige ni mål på fem kamper og førte Les Bleus til deres første store tittel. Han var også sentral i VM-bronsen i 1986. Etter å ha lagt opp i 1987 ble han landslagssjef og førte Frankrike til EM 1992. Senere ble han UEFA-president, men karrieren hans i fotballadministrasjonen endte kontroversielt med en utestengelse i 2015 for etiske brudd – en dom som varte helt til 2023. Tross dette står hans bidrag på banen uberørt.

Platinis storhet ble formet av en rekke nøkkelpersoner. På franske landslag dannet han sammen med Jean Tigana, Alain Giresse og Luis Fernández den legendariske «carré magique» – den magiske firkanten som dominerte midtbanen i EM 1984. Sjelden har en kvartett midtbanespillere fungert så telepatisk, og uten dem ville Platini aldri vært den han ble. I Juventus spilte han ved siden av polske Zbigniew Boniek, danske Michael Laudrup og italienske ikoner som Gaetano Scirea og Marco Tardelli – et lag som var like mye en konstellasjon av stjerner som en kollektiv. Trener Giovanni Trapattoni ga Platini den friheten han trengte til å regjere, og sammen bygde de et Juventus som skremte hele Europa. Hans store rivaler inkluderte Diego Maradona i Serie A, hvor de to genienes kamp om dominans definerte 80-tallets italienske fotball. På landslagsfronten var Tyskland den evige torn i siden – tapet i den brutale semifinalen i VM 1982, hvor Harald Schumachers takling på Patrick Battiston rystet en hel verden, ble en av Platinis bitreste opplevelser.

Drakta til Michel Platini er et kapittel for seg i fotballens designhistorie. Saint-Étiennes ikoniske grønne drakt med Manufrance-logoen er blant 70-tallets mest gjenkjennelige plagg, og originale eksemplarer fra Platinis tid i Les Verts er ettertraktet samlerobjekter. Men det er Juventus-drakta i sort og hvit med Ariston-logoen fra 1984-85-sesongen som virkelig får samlerhjerter til å banke raskere – det er drakta han bar da han løftet Mesterligaen, og hver original i god stand er en skatt. Frankrikes drakt fra EM 1984, med den enkle, elegante FFF-logoen og det dype koboltblå tøyet, er like ikonisk. Det var i denne drakta han scoret hat-trick mot både Belgia og Jugoslavia. Le Coq Sportif og Kappa produserte de fleste av draktene Platini bar, og originale templates fra disse merkene er gull verdt på samlermarkedet. En autentisk retro Michel Platini shirt med nummer 10 på ryggen forteller historien om en spiller som gjorde tieren til kunst.