Retro Zico Drakt – Den Hvite Pelé fra Maracanã

Zicos karriere er en saga om strålende høyder og hjerteskjærende skuffelser. Han brøt gjennom hos Flamengo på begynnelsen av 1970-tallet, og da han kom tilbake fra militærtjenesten, eksploderte talentet hans. Mellom 1978 og 1983 ledet han Flamengo til fire Campeonato Brasileiro-titler, og høydepunktet kom i 1981 da Mengão vant Copa Libertadores ved å beate Cobreloa, før de ydmyket Bob Paisleys mektige Liverpool 3-0 i Interkontinentalcupen i Tokyo – en kveld der Zico scoret to målgivende og ble kåret til kampens beste spiller. Det var denne triumfen som sementerte hans status som verdens beste spiller, en tittel han bar i flere år på rad. På landslaget var historien mer bittersøt. VM 1982 i Spania regnes av mange som det største laget som aldri vant turneringen – Brasils 2-3-tap mot Italia i den legendariske kampen i Sarrià er fortsatt et av fotballens mest tragiske øyeblikk. I 1986 i Mexico bommet Zico på et avgjørende straffespark mot Frankrike i kvartfinalen, et øyeblikk som forfulgte ham resten av livet. I 1983 forlot han Brasil for Udinese i Serie A, hvor han brakte de friuliske fargene til uante høyder og toppscoret i Serie A med 19 mål sin første sesong. Etter en kort comeback i Brasil, avsluttet han spillerkarrieren spektakulært i Japan med Kashima Antlers, hvor han ble en pioner for J-League og senere bygget opp japansk fotball som trener.

Zicos karriere ble formet av en rekke fascinerende personligheter. Hos Flamengo spilte han sammen med klubblegender som Júnior, Leandro, Adílio og målvakten Raul, som sammen utgjorde det mange anser som klubbens største lag noensinne. Treneren Paulo César Carpegiani var arkitekten bak Libertadores-triumfen i 1981, mens Cláudio Coutinho hadde formet ham tidligere. På landslaget dannet Zico den magiske midtbanen i 1982 sammen med Sócrates, Falcão og Toninho Cerezo – en kvartett av rene kunstnere ledet av trener Telê Santana, som nektet å gå på akkord med den vakre fotballen selv når pragmatisme ville ha gitt trofeer. Rivaliseringen med Diego Maradona definerte tidsalderen; de to ble ofte sammenlignet, og Maradona selv hyllet Zico som en av historiens største. I Italia konkurrerte han med Michel Platini om Serie A-kronen, mens hans store utfordrer på hjemmebane var Fluminenses og Vasco da Gamas stjerner i de rødglødende Rio-derbyene. Hver av disse personlighetene bidro til å forme legenden om Galinho.

Den ikoniske rød-svartstripete Flamengo-drakten fra slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet er den hellige gral for samlere av en retro Zico shirt. Adidas-versjonene fra Libertadores-året 1981, med trefoil-logoen og den klassiske kragen, er spesielt ettertraktede – særlig hvis de bærer nummer 10 på ryggen. Det berømte hvite Brasil-bortedraktet han bar i Spania 1982, med den karakteristiske blå kragen og Topper-merket, er et annet samlerobjekt av høyeste kaliber. Den gule hjemmedrakten med grønn trim fra samme VM, der Zico scoret sitt magiske mål mot Skottland, er tidløs. Udinese-fansen jakter på den sort-hvitstripete drakten fra 1983-85-sesongen med Bertoni-logoen – et sjeldent funn på det europeiske samlermarkedet. Til slutt er den røde Kashima Antlers-drakten fra 1991-94, med Sumitomo Metal-logoen, blitt et kultobjekt blant japanske og brasilianske samlere som verdsetter hans pionerrolle i J-League. Hver retro Zico shirt forteller sin egen kapittel av fotballhistorien.